Hans Petter Dahl og Anna Sophia Bonnema i kompaniet MaisonDahlBonnema.
(Praksis i Bergens Tidende 10. - 21. oktober)
Hans Petter Dahl og Anna Sophia Bonnema i kompaniet MaisonDahlBonnema.
(Praksis i Bergens Tidende 10. - 21. oktober)
Halfdan, veteranbilentusiast.
Featurereportasje
Meea Laitinen, aspirant i Nasjonalballetten.
Featureportrett

Vinden blåser gardinene innover i rommet. Lufta er varm og blokkene kaster lange skygger nede på bakken. Det skrangler og rasler rett utenfor det åpne vinduet i 2. etasje. Barnestemmer og latter overdøver nesten den jevne duren av biler som kjører fram og tilbake i den trange gata. Mellom de to blokkene, rett foran beboernes felles søppelkasser, står fire gutter samlet rundt et lavt hvitt bord. «Vil du kjøpe noe?» sier en av dem. På bordet ligger alt fra leker til kjøkkenutstyr og bøker. Kun en av hver. Tingene er pent plassert utover bordet og hvitt papir er gjort om til små, rektangulære prislapper med jevne kanter. Med rød tusj står det sirlig skrevet 2 kr., 10 kr. og 20 kr.
Vanligvis er det biler parkert på den lille plassen, men ikke i dag. Bak bordet står det to hvite krakker hvor de fire guttene bytter på å sitte. Det lukter eksos og varm luft. Fortsatt er er det sommer, men neste uke begynner skolen igjen. Høsten er ikke langt unna. Sko i høyt tempo smeller mot den tørre asfalten. Nysgjerrige ansikter og lange blikk. Alle haster forbi guttene og det hvite bordet, men noen snur seg og ser tilbake. En mann med en klase bananer i hånda, kaster et blikk på bordet, smiler til guttene og går videre. Men ingen kjøper noe.
Guttene tar opp noen smykker fra bordet og prøver dem på hverandre. De ler. Samtidig går det flere personer forbi. En av de fire guttene prøver igjen; «hei, vil du kjøpe noe?». En dame stopper plutselig ved bordet. Hun blar i en av bøkene og skryter av tingene. Åpner en parfyme og lukter. «Jeg skal begynne i fjerde» sier den ene gutten. Han ser stolt ut. Stolt og glad.
Tre av guttene løper noen runder på plassen mellom blokkene. Prøver noen av lekene som er til salgs. Den fjerde gutten passer butikken imens. «En sånn har vi i barnehagen, man kan kaste den sånn også bare sette den sammen igjen etterpå.» Han plukker opp den flate ballen og former den tilbake til en vanlig ball igjen. Demonstrerer for den tilsynelatende interesserte dama som fortsatt er der. Hun setter seg på huk og titter nøyere igjennom utvalget på bordet. En kaffekjele, små kunstverk tydelig malt med barnehender, smykker, bøker, permer, glasskrukker og små hyller.
En nysgjerrig barnevogntrillende mann kikker diskret over bordet mens han går energisk forbi. De aller fleste går forbi. De vet tydeligvis ikke hva de går glipp av. Tre tenåringsjenter med shorts og solbriller går litt saktere mens de prater og ler. Også de går forbi. Det er visst ingen som trenger en bok eller et råkostjern i dag. Men det ser ikke ut til å bekymre guttene. De smiler og fortsetter med samme engasjement og samme strategi. «Vil du kjøpe noe?» Det enkle er jo som kjent ofte det beste.
En gutt med sekk og hodetelefoner stopper. Han kommer bort til det fint danderte salgsbordet, plukker opp en kokebok og blar. Fire par øyne følger nøye med. Den minste gutten sitter på bakken og ser opp med store øyne og åpen munn. Han sier ingenting, bare venter. Gutten med hodetelefonene roter i lomma etter penger. Han betaler boka og slentrer videre. De fire guttene smiler og fortsetter arbeidet. «Hei, vil du kjøpe noe?».

Verdens beste onkel
“Bærre lækkert”
Brukthandel, Oslo.